Vi er født til å være ekte, ikke perfekte.

//Vi er født til å være ekte, ikke perfekte.

Vi er født til å være ekte, ikke perfekte.

ekteArtikkel – 2 av 3

I forrige artikkel brukte jeg analogien om hva vi laster opp på skjermen som nødvendige programmer for å håndtere «virkelighet». De fleste av oss har et idealisert «jeg» som inneholder alt vi tenker og føler at skal til for å gjøre livet meningsfylt. Ofte fortsetter vi å forsterke uvaner og det vi ikke liker, håne oss selv og undergrave det vi er, som en konsekvens av at vi sammenligner livet med det idealiserte. Dette skjer når vi tilbyr så mye energi til det vi ikke vil ha, ikke liker og ikke respekterer, at vi signaliserer til underbevisstheten at vi trenger å åpne disse programmene på skjermen i morgen også.

En av de kanskje viktige forståelsene her er at vi trenger å lære oss at det er OK å være der vi er, SELV OM vi ønsker forandring… vi sliter med at vi lever i en kollektiv perfeksjonisme, der alt skal være perfekt fra begynnelsen av. Det er et sitat som lyder «om du bare vil gå på solfylte dager, vil du aldri nå målet ditt». Og det er til ettertanke! Det var ikke meningen at vi skulle være utlært før vi begynte å lære…

Tilbake til kvantefysikk, bevissthet, intensjon og datamaskiner… det er en stor vitenskapelig forståelse bak analogien med at livet på mangemåter er som et interaktivt dataspill. Ikke det at jeg kan for mye om akkurat dette fenomenet, men jeg har barn som sitter og spiller spill der de «joiner» forskjellige grupper, avhengig av på hvilke nivå, «Levels», de har nådd i spillet. Og det er faktisk en svært god måte å vise hvordan virkelighet faktisk fremkaller seg selv!

Tenk deg at de forskjellige «Levels» snakker forskjellige språk. Så når du endrer gruppe, vibrasjon, virkelighet eller fremkallingsfrekvens av virkelighet, så må du også endre det «språket» du kommuniserer ut. Til å begynne med er det både ustadig og tidvis uforståelig. Og du forstår virkelig ikke alle kodene, forkortelsene og henvisningene. Denne sammenligningen beskriver i svært stor grad hva som skjer under en spirituell selvutviklingsprosess. Plutselig befinner du deg i et ukjent landskap, men ukjente koder og ukjent fremkalling. Jeg har jobbet med å lede mennesker gjennom personlig utvikling siden forrige årtusen, og med det sett mange skjebner transformere og blomstre. Jeg har også sett mange sjeler som, av «uforståelige» grunner har vendt tilbake til forrige «Level». Til å begynne med opplevde jeg dette som uforståelig og smertefullt. Men så forsto jeg dette med hvilke programmer som lastes opp på skjermen hver morgen, og hvilke underprogrammer som er aktive i bakgrunnen i maskinen. For noen oppleves det forrige «Level» som så mye «tryggere». Det blir et pussig savn etter dramaene og kaoset på forrige nivå. For det opplevdes, i det minste som kjent, og forutsigbart.

Mange av oss har observert (eller opplevd) at noen kronisk finner partnere som ikke virker, kronisk havner i dårlige jobber, eller kronisk er blakke, for å nevne noen klassikere. Dersom de (vi) jobber seg gjennom dette, skulle en tro at en ønsket å «Joine» et nytt «Level»; partnere som virker, gøye, inspirerende jobber, god økonomi… Men, dette skjer ikke alltid. Vi vet at det er mulig! Men hvorfor gjør vi ikke det! Fordi vi er så redd for de gamle programmene at vi, med den redselen, bestiller dem aktive på skjermen dag etter dag etter dag. Og da blir det nesten greiere å «Joine» et «Level» der alle stiller med de samme utforingene, samme dramaer og samme uendelige ulykkelighet over det meningsløse og verdiløse ved livet.

Det har med «gammel vane, vond å vende» å gjøre… Jeg har sitert meg selv det siste ti-år ved å si «Alt som er menneskelig mulig, er mulig for deg som er menneske». Og refererer da til dette med fremkalling av virkelighet. Men jeg har aldri sagt at det var en trylleformel. Vår erfaring på Akashaskolen er at det tar tid, bevissthet, intensjon og en stor mengde bekreftelse for å «Joine» de virkelige meningsfylte, verdifylte, spirituelle «Levelsene» som livet faktisk tilbyr enhver av oss. Derfor bruker vi det første året på skolen til akkurat dette! Det fantastiske er at vi får det til. Vi er så privilegert takknemlig over å jobbe med et metodeverk, som på verdensbasis har levert denne individuelle reisen for mange hundretusen mennesker over de siste 50 årene.

Etter hvert får vi også vitenskapen til å hjelpe oss til å forstå hvilke krefter vi har med å gjøre. Dette bruker vi også mye tid på, på skolen. Selv om vi jobber med spiritualitet og intuisjon, sjelsarbeid og mening, så trenger vi å forstå metodeverket vårt, for å integrere det. Akkurat som jeg har nevnt «Levels» som man opererer med i interaktive dataspill, og at de forskjellige «Levels» snakker forskjellig språk, og opererer med forskjellige koder og forventninger, finner vi tilsvarende begreper i vitenskapen. Her kaller man det for kollektive felt. De fleste har plukket opp begreper som kollektiv bevissthet og underbevissthet. Og dette viser seg å være en fullstendig og fullverdig «virkelighet», et energifelt, som i dag måles, mange ganger i timen, av NASA, Institute of Noetic Science, Heartmath Institute, Standford Universitetet og en mengde andre forskningssentre av høyeste faglig standard.

Alle personer har sine egne arvede, miljøpregede, erfarte informasjons- og erfaringsfelt. Alle familier, miljøer og kulturer har sine felt, og nasjoner har sine. Som vi ofte tøyser med i nabo-land vitser og lignende. Så vi påvirkes kontinuerlig av en mengde signaler om virkelighet. Dette er ofte de programmene som operer i «bakgrunnen» på datamaskinen din, men som ikke ses på skjermen…
Det finnes enorme mengder med dokumentasjon på disse feltene, men jeg nøyer meg med å eksemplifisere det med ett. Forskerne Langer og Levy ved Harvard Universitetet i USA publiserte for ikke så lang tid tilbake følgende forskningsresultat: De ville forske på aldring, hukommelsestap og kulturer. I USA, der man «VET» at man blir svekket med alderen, man er redd for å bli gammel og man «gruer» seg til dette, viste det seg at de kunne påvise betydelig hukommelsestap (demens, Alzheimer etc). Så sjekket de i den kinesiske kulturen, der eldre blir høyt respektert. Der fant de at de eldre hadde svært lite hukommelsestap. De gjorde det like bra som unge kinesere i undersøkelsen. Litt interessant var det faktisk med det de fant i Frankrike. Kulturen der omfavner tradisjonelt ganske stor grad av vindrikking, røyking, kake-spising og fete sauser. Alt som vi anser som kilden for å miste helsen. Likevel hadde de god fysikk, helse og energi til langt opp i høy alder.

Hva betyr dette! Jo, at amerikanerne, kineserne og franskmennene har «Joinet» forskjellige «Levels» av fremkalt virkelighet. Ikke hierarkiske, bedre eller dårlige, bare forskjellige. Og i disse forskjellige «Levelsene» fremkaller alderdommen forskjellig virkelighet. Er ikke det gode nyheter!?!?. Både ja og nei!! Fordi det betyr at vi KAN endre utfallet av livet vårt på drastisk vis, men det betyr også at hvis vi ikke velger å investere tid og bevissthet til disse prosessene, så vil vi følge vår kulturs etablerte innstillinger…
I neste artikkel vil jeg skrive litt om hva du kan gjøre i hverdagen for å endre «Levels» og hvilke «språk» du vil at livet ditt skal snakke; Frykt eller tillit, betinget eller ubetinget, halvtomt eller halvfullt…

Dette blir et spennende møte med dine egne ressurser!

 

2017-08-04T01:09:11+00:00