Meditasjon

//Meditasjon
Meditasjon 2014-06-06T19:50:15+00:00

Vi lever i et effektivt og moderne samfunn i Norge, og stort sett hvor vi bor i landet så er vi utrustet med et brukbart høyt nivå av alt som har med hjelpemidler, effektiviserende apparater og praktiske løsninger. Dette er flott, men det har skjedd i løpet av kanskje hundre år og den menneskelige biologien er ganske mye eldre.
Det som for de fleste av oss har skjedd i kjølevannet av all denne effektiviseringen er at vi har tatt meditasjonen helt ut av hverdagen. Kanskje undres du hva vi mener med det? Men det er faktisk slik at alle tidligere tiders levemåter har hatt tider der kroppen har fått gå i balansemodus og vi har fått hentet oss inn.
Vi har til all tid hatt fight or flight responsen, men poenget med den er ikke at vi skal gå å være i full angreps- eller «søke tilflukts»- posisjon til enhver tid. Ved å være stresset og ved å være på hugget, så trenger kroppen en god måte å finne tilbake til roen, og det er her meditasjonsbegrepet kommer inn. Poenget er også at vi ikke har noe egentlig godt ord for meditasjon, og at det for noen gjør at assosiasjonene flagrer til andre verdensdeler, med pussige lyder, stillinger og røkelse. Derfor kommer vi til å forsøke å sette et norsk ord på denne prosessen, og det er å være i balanse, eller balanserende øvelser.

Å være i balanse

Dette med behovet for balanse ser vi igjen i alle kjente samfunn og kulturer. Om det skulle kalles for meditasjon, eller, som det også ofte kalles, bønn, er hipp som happ ut fra de mentale og biologiske gevinstene man søker. Men poenget med begge er at dette er noe man i miljøene blir fortalt at man «bør» involvere seg i daglig og ta på alvor. «Bør» faktoren er faktisk så insisterende i mange miljøer at man ikke ville komme seg unna å ikke praktisere bønn eller meditasjon. Svært ofte viser det seg jo opp i historien at nettopp slike insisterende tradisjoner stammer fra menneskelige behov. Og dette med meditasjon har faktisk blitt tatt såpass på alvor at religionene ofte har hele dager som skal holdes hellige og der man skal ta det med ro. Vi har vår søndag, andre store religioner har fredag eller lørdag.

Nå er det lett å se et økt behov for ro ved jobber der man kanskje hadde svært stor grad av fysisk arbeid, men det har aldri ligget noen føringer som begrenser dette til de som jobber fysisk. Behovet for balanse ligger i alle mennesker, og det har det gjort i tusener på tusener av år, vi ser jo selv i vår egen bibel, bådei nye og gamle testamentet, at dette fremheves som essensielt. Og det er det! Men det vi kanskje ikke har så fokus på er i forhold til vår moderne levestil, er at vi har fjernet mye av denne meditasjonen fra hverdagen. Det er mye god meditasjon i å kjerne smør, i å hugge ved eller i jobbe repetitivt ute på et jorde eller på en fiskebank. Kanskje mer nærliggende så ligger det svært god balansering i å elte en brøddeig, vaske opp, snørydding eller hagearbeid (når man tar seg god nok tid), det er faktisk mange mennesker som fyller sine meditasjonsbehov ved å dagdrømme, noe som vi også lett setter merkelapp på som unyttig og formålsløst.

Faktisk så har vi også i all tid som menneskehet kunnet finne balanse og tilstedeværelse i øyeblikket ved å forflytte oss. Det er mye god meditasjon og balanse å hente i det å gå, i å ri på en hest, i å forflytte seg rolig og rytmisk fra ett sted til et annet. Når det da er slik at vi i alle tider har fått dekket dette behovet enten i hverdagen eller i organisert form, ser vi at vi nå lever i en tid uten og vi har plutselig fått mange livsstilsykdommer og utbrent-/utmattelses sykdommer. Forskermiljøene ved Harvard Medical school og ved UCLA, samt vitenskapsmiljøer over hele verden, har de senere år kommet med gjennombruddpreget vitenskapelig forståelse om disse behovene, som etter hvert er så grundig dokumentert, at vi ikke lenger kan tillate oss å ignorere dem.

Stress

Statistikk i USA viser at 60-90(!) % av alle legebesøk er for tilstander som er relatert til stress. Dette er så vanvittige tall at det kan være vanskelig for enhver å forstå hvor gjennomsyret vårt levesett er av stressfremkallende elementer, og i hvor stor grad vi har effektivisert bort all de balanserende gjøremålene, som tidligere nevnt, som ville holde oss i mental, fysisk, psykisk og spirituell balanse.

Så i dag er det egentlig ikke mulig å si noe annet enn at personer har alt å vinne ved å finne seg en måte å begynne å meditere i livet sitt. Nå finner man vel knapt en i medisin eller psykologi som ikke har fått med seg vitenskapelige fakta nok rundt dette, til at man kan tillate seg å underkjenne det. Mytene og halvironiske assosiasjoner om rare lyder og underlige livsvaner kan nok gjøre at hele meditasjonstankegangen blir for fremmed. Vi jobber med en svært stillferdig og svært rolig meditasjonsform i energiarbeidet som de aller fleste finner veldig tiltalende nettopp på grunn av fravær av «overåndelighet».

Ta ansvar for egen energi

Det å integrere jording og balanse i hverdagen gir et spesielt overskudd, som faktisk også preger mennesker rundt oss. Noe av det kanskje mest fascinerende her skriver Daniel Goleman om i sin bok «Positiv Ledelse», (-som er en pensum bok på blant annet BI). Han refererer til undersøkelser gjort av forskere på effektiv ledelse og det de fant var at følelser er smittsomme! «fordi følelser er smittsomme –spesielt fra lederen til andre i en gruppe – er lederens viktigste oppgave den emosjonelle motsatsen til god hygiene: få sine egne følelser under kontroll. Ledere kan ganske enkelt ikke lede følelser effektiv hos noen andre uten først å håndtere sine egne.»

Dette betyr at vi alle er nødt til å ta ansvar for å være i balanse, snu negative spiraler og finne gode løsninger. Dette er nesten ikke mulig når man er skikkelig stresset, og ikke mulig dreier seg her om kjemiske prosesser i hjernen som blokkeres ved for mye stresshormoner. Det vil si at vi får jernteppe og black-out på den delen av mestring vi har full tilgang til når vi er i balanse. Positiv Ledelse boken forklarer hva som skjer når vi er stresset og negative på følgende måte: «på en måte kan en si at hver gang to mennesker møtes, finner det sted en dans mellom amygdalaer som skaper enten resonans eller dissonans. I denne nevrale styrkeprøven vil personen med den sterkeste evnen til emosjonell selvledelse som oftest vinne.» Det dette dreier seg om er at vi veldig ofte blir tappet for energi av andre mennesker, det har til og med fått uttrykk som «energivampyrer» eller utsugere. Det vi nå vet, fra hjerneforskningen, er at vi må selv lære oss å ta ansvar for at andre ikke tapper oss for energi, og det er nettopp dette vi jobber med når vi jobber med energiarbeid.