Noe av det som gjør at vi er spesielt opptatt av å bruke Communication Arts faget inn i vår undervisning er på grunn av det som kalles for «likeverdsprinsippet» eller «likemannsprinsippet». I psykologien (som er et vidunderlig fag) har man ofte å gjøre med temaer der de menneskelige faktorene kan havne i former for ubalanse. Psykologien er svært viktig kunnskap å ha når problemene er psykologiske. Derimot hos svært mange alminnelige mennesker så er det å kommunisere med sine medmennesker, med den intensjon at du har med din likemann å gjøre, at du har med en likeverdig, ofte en av de mest resultatgivende prosesser man kan integrere i vår omgang med andre.
Med villigheten til å forsøke å forstå et slikt prinsipp innebærer det at man lettere styrer unna såkalte «ikke-konflikter» som ca 80% av våre hverdagskonflikter dreier seg om. Det er tannpastatubebruk og dolokk kranglene som selvsagt ikke dreier seg om hvorvidt tannpastakorken er skrudd på eller dolokket er oppe eller nede. Vi kan krangle med naboen om centimetre av tomtegrenser og vi kan skygge unna kolleger på grunn av misforståelser i lunsjen. Dersom du har for deg at dette er din likeverdige og at det kan finnes en positiv intensjon et sted, som virker ganske usannsynlig fra egen synsvinkel… -så kan slike konflikter unngås, og summen av den feedback vi får i livet blir mer positiv.
Balanse
Her dreier det seg ikke om noen Polyanna holdning, der man løper rundt for å løse alle grumsete greier ved å forstå seg i hjel. Noen konflikter går så dypt ned på verdinivå at vi vil ikke nødvendigvis komme til enighet –noen gang… men det dette dreier seg om er å forstå mekanismene i hva som foregår i det mellommenneskelige, slik at man opplever å ha valg, innsikt og kompetanse til å få det utkommet av kommunikasjon som man ønsker. –Og det er heller ikke slik at selv om man behersker kommunikasjonsforståelse at man ikke plumper litt ut i det innimellom. Det er mang en glose som kan falle om noen for eksempel sniker i køen eller i trafikken, om så ikke ut av munnen så i hvert fall inne i hodet…
Men det er lettere å respektere noe man forstår, så vi ser det å forstå mekanismene i kommunikasjon, og det å forstå hvordan elementer som bygger opp vår personlighet fungerer, er briljante verktøy for å mestre vår egen kommunikasjon både innover og ut til omverdenen.
Kan man lære å kommunisere?
Noen mennesker er dyktigere til å kommunisere og til å mestre mellommenneskelige relasjoner. Dr. Howard Gardner ved Harvard Universitetet i USA har ledet et grensesprengende prosjekt som er kalt «Project Zero» som har avdekket at det menneskelige intelligensbegrepet er langt mer komplekst enn å dreie seg om IQ. Vi har i senere år også blitt introdusert for EQen og den har også blitt ganske integrert som faktor. Men Dr. Gardners prosjekt er oppe i 10 forskjellige intelligenser som vi alle har mer eller mindre av og som vil være en førende del av hva som er vårt utgangspunkt i forhold til blant annet hvordan vi kommuniserer. Det som er spennende i denne sammenheng er det faktum at «sosiale antenner», eller «people skills», eller «sosial intelligens» er begreper som er dypt forankret til det å bruke intuisjonen. Mennesker som har en trygg forankring i egen intuisjon får nettopp disse «antennene» eller denne «intelligensen». Dette fordi vi, ved å trene opp den 6 sansen, blir svært mye dyktigere til å håndtere alle de subtile elementene kommunikasjon innholder. Slik at vi har flere studenter som har vært plaget med alt fra sjenanse til sosial angst som fullstendig overkommer disse trekkene, på måter de er svært tilfreds med selv, takket være å bruke intuisjonen og de verktøyene vi benytter i undervisningen.