Forskning

Forskning 2014-06-06T20:21:47+00:00

Kommunikasjonsfaget kan dekke mange felter som kan betegnes som kommunikasjon. Vi har alt fra telekommunikasjon til mediekommunikasjon, massekommunikasjon til kommunikasjon til kjent eller ukjent mottaker etc. Det vi oppfatter som relevant i vår utdannelse er den personlige kommunikasjonen, den nære kommunikasjonen -kanskje kun til ett menneske eller kommunikasjonen innover til deg selv.

Kommunikasjon som fag

Det som man rent fagmessig er opptatt av å belyse innenfor kommunikasjonsfaget er at kommunikasjon er en gjennomtrengende aktivitet som dekker viktige funksjoner og behov i hverdagen.
Det betyr at vi kommuniserer for å forholde oss til at det er mennesker rundt oss, av og til trenger vi at de imøtekommer oss og av og til skal vi i møtekomme dem. Hvordan dette gjøres vil faktisk være en del av det som skaper vår identitet. Forskning har vist, og da både utviklingsforståelsen som pedagoger og psykologer forsker på, men også i de mer traumatiske tilfellene der barn har blitt isolert fra andre mennesker på ekstreme måter, at det er i møtet med et annet menneske at du blir et «jeg». De som ikke har fått denne sosiale treningen eller tilnærmingen har faktisk ikke en opplevelse av å være et «jeg» eller å være et enkeltstående individ. Dette kan kanskje høres nesten litt ufattelig ut, men det er nettopp derfor våre kommunikasjonsevner, og ikke minst våre kommunikasjonsuvaner, blir så vesentlige å håndtere på en god måte, fordi det vil reflektere hvordan verden oppfatter oss, og det vil igjen reflektere tilbake til hver og en av oss hvordan vår identitet vil oppfattes av oss selv.

Konsekvenser

Et samfunnsproblem som kan illustrere dette er mobbing. Mobbing har ofte 3 offer (!) Det ene offeret er den som blir mobbet, som får speilet tilbake en identitet som er sekunda eller ikke akseptert, eller at den er dårligere enn andre mennesker. Det andre offeret er den aktive mobber, den som, med viten og vilje, kommer med stikkende kommentarer, eller til og med går på fysisk for å såre et annet menneske.

Det vi vet både fra kommunikasjonsfaget og fra psykologien er at et menneskes selvbilde, det som gir oss selvtillitt, ofte «faller» på plass mot slutten av 20-årene og opp igjennom 30-årene. Da begynner vi å virkelig se hva vi mestrer og evner og vi begynner å få en trygghet på at vi ville mestret det igjen. Når mennesker begynner å bli modne og reflekterte blir det plutselig ikke greit å vite at man faktisk er en mobber, et menneske som har forsøkt å skade emosjonelt, psykisk eller fysisk et annet menneske. –og det samme gjelder for det siste offeret, nemlig passiv mobber. Det er heller ikke godt å bli voksen og reflektert og måtte vite at man ikke tok ansvar, at man visste det var galt men at man valgte eller ikke turte å stå opp for noe.

Å forholde oss til oss selv

Hva har dette med kommunikasjonslæren å gjøre? Vel, siden det er et kjent faktum at ingen av oss klarer å forandre fortiden, så blir det for mange nødvendig å ta en indre «vareopptelling» og få slike ting man angrer, skulle ha hatt ugjort osv opp til overflaten. Dette fordi nettopp en slik handling, ydmykhet og selvinnsikt løfter historien til å gi dybde som helt menneske. Dette skjer fordi kommunikasjon er en prosess som endrer seg konstant. Erfaring og historie belyser utfallet, og det betyr at alle faktorer utgjør kommunikasjonen, forandrer du èn faktor muliggjør du forandring i alle:

Derfor er det viktig å forstå grunnprinsippene i kommunikasjon og den menneskelige forankring det faget favner. Dette underviser vi i på Akashaskolen og vi opplever at mange føler stort mestringsfremskritt i allerede fungerende hverdager ved at man får en inngående forståelse i kommunikasjonens anatomi.