Besunnelse et smittsomt, arvelig, sosialt fenomen..

/, Forside/Besunnelse et smittsomt, arvelig, sosialt fenomen..

Besunnelse et smittsomt, arvelig, sosialt fenomen..

burdisme2
Artikkel – 7 av 7 Les alle artikler her..

Alle arenaer, det være seg familier, miljøer, postnummer og sosiale, idrettslige, hobbybaserte osv, osv, har sin «valuta». Det fascinerende er at vi ikke nødvendigvis «vet» hvem som bestemmer valutaen, og svært ofte så vet vi faktisk ikke hva den er. På Akashaskolen har vi i snart 15 år fokusert på å finne hva slags «valutaer» vi er bundet av. Enten vi er SVÆRT klar over det, eller så aner vi OVERHODET ikke hva det er.

«BESUNNELSE» er en kombinasjon av behovet for BEUNDRING og frykten for å bli MISUNNELIG, ofte kombinert med frykten for at andre blir misunnelige på deg; for da har de «rett» til å «overføre» besunnelses «logikk». Andre kan godt være misunnelige på deg, bare du slipper den vonde følelsen av å ha dårlig valuta. Dersom jeg har liten kontakt innover, fordi jeg rett og slett har tilbragt lite tid med min egen spirituelle stemme. Da kan det være fordi jeg ikke engang viste at jeg hadde en stemme.

Våre kjerneverdier, meningsfylthet og verdifylthet kan forstummes, fordi de er overdøvet av «alt» som er blitt fortalt; kommunisert, underkommunisert, ikke-kommunisert eller over-kommunisert.

Det er lett å forklare besunnelse, jeg har hundrevis av eksempler som jeg kan ta på stedet. Dersom du fikk en nydelig kjole som barn, og tydelig viste at du synes du var fin; kunne du få beskjed sånn må du ikke gå å vise deg frem og synes du er fabelaktig, «det tar seg ikke ut, andre vil tro at du er innbilsk, andre vil tenke det, eller det, eller det om deg». Nå er det lett å tro at jeg henvender meg til kvinner med det eksemplet; men jeg vet om små gutter som har vært like stolte bærere av en ballkjole, som enhver prinsesse. Poenget er at allerede som barn blir vi ofte stoppet i gleden av å fryde oss over oss selv, vår unikhet og de små skjulte gledene ethvert barn finner hver dag, om de får lete.

Psykologen Carl Rogers snakker om forskjellen mellom «kongruens» og «inkongruens». Dette er rett og slett prinsipper i psykologien om at dersom det er samsvar mellom den personen du er utad og hvordan ditt indre landskap er formet, er du kongruent. Dette er et menneske som VET sin verdi, mening og integritet. En person som får lov til å finne glede, beundring og verdi over seg selv, egne valg, egne særegenheter, egne interessefelt, egne mål, trenger ikke besunnelse.

Og her blir det «snudd på hodet». Vi sier lett at «man» blir skrytete og hoverende dersom man bare er opptatt av seg selv og egen «overlegenhet». Dette er ikke et menneske i dyp kontakt med sine egne verdier. For når du finner resonans med ditt indre verdisystem, så er det ikke viktig at andre er enige. Men finner du ikke denne kontakten, må du «sikre» deg at andre beundrer dine gode valg. Dette i håp om at det skal være «smittsomt»! Dersom jeg får med meg omverdenen på at jeg er og har beundringsverdige elementer i mitt liv, så trenger ikke jeg å ta inn over meg på den dype misunnelsen jeg VIL møte; når jeg møter en person som nyter fri tilgang til sitt indre landskap.

Dette er selvutvikling, personlig utvikling, selvinnsikt, spiritualitet, åndelighet, eller hvilket ord man velger, i aller viktigste praksis. Og hvorfor det er så uendelig verdifylt å bli kjent med han eller hun som bor inne i deg!!!

BESUNNELSE kommer i mange farger, drakter og innpakninger. Jeg kan lett lage I-lands scenarier over besunnelsesfeller:

  • Min venninne kommer med en Porsche Cayenne, som jeg øyeblikkelig innser at ligger utenfor mitt økonomiske rådefelt. Da kan jeg bli dypt beundrende, jeg kan ta masse bilder av meg selv, med min vellykkede forbindelse og bilen.
    Eller jeg kan bli dypt misunnelig, kjenne at jeg føler at livet behandler meg dårlig og synke ned i avmaktens mørke for å finne ut hvorfor jeg er mindre verdt enn min venninne. ELLER jeg kan forsøke å «forandre» valutaen på bilkjøpet hennes. «Ja, vi valgte denne Nissan’en vi, fordi når vi satt oss inn i hva slags biler som var best kjøp, så viser det seg at denne bilen har MINST statistisk sjanse for at girkassen ryker…». Her kan du fylle inn bilmerke og bildel etter ønske og behov… Voila, der satt den; du har din store SUV, men den kommer ikke, statistisk, best ut når det gjelder girkasse.
  • Kanskje overbeviser du en annen venn, så kjøper denne en tilsvarende Nissan. Da begynner du å ha riktig så «rett» når det gjelder bilvalg og beundring. Du har en beundringsverdig bil… Problemet er at din er sølv og venn nummer to kjøper en knall rød. Da lurer du på hvorfor de ikke også kjøpte sølv, for den er jo tross alt penest, (som mye av det andre du eier og har….) Så klinker de til «statistisk, er det mindre sjanse for påkjørsel og ulykker med røde biler, enn med sølvfargede» BÆHM (artikkel med lydeffekt), Der satt den; sølvfargede biler «forsvinner» lettere fra synsfeltet i tåke, nemlig… Må du nå misunne din venns røde Nissan? Må du beundre deres innsikt og evne til gode valg? Kanskje, eller så finner du ut at røde biler blekner i større grad enn sølvfargede, slik at dersom de får en lakkskade, vil den ikke kunne gjenopprettes så pent som din i sølv… BÆHM!!!

Og jeg kan fortsette i timer. Putt inn hvorvidt man skal ha høy inntekt, høy utdannelse, ha 5000, nære, venner på Facebook, bli konstant headhuntet, og aldri vært arbeidsledig, postnummer-vellykket, ha flott tittel, jobbe frivillig for idrettslaget, sitte i FAU, gå på ski hele vinteren, selv når det ikke er snø, lære barna to språk, fra de ligger i magen, gå på babysvømming eller babysang, ha økologiske tovede barn, som bare spiser frittgående rotgrønnsaker, være størrelse 34 eller 44, ha en forlovelsesring med en sten på størrelse med Oppsal… Sett inn «sannheter» etter erfaring og behov.

Besunnelsen kommer når det du forsøker å «overbevise» andre o, ikke stemmer med dine dypere verdier og meninger. Eller det du selv har blitt «overbevist» om selv oppigjennom livet av de som har vært med på å «forme» deg. Men, hva skal man gjøre, når man ikke lenger kjenner sine egne dypere verdier og meninger. Da må man ut på «torget» for å forsøke å finne hva som er best valuta «om dagen». I noen familier/miljøer er det utholdenhet «Jeg skurte hele huset, til jeg blødde, selv med brukket lårhals… Litt sliten i dag, kan man si». Eller så er valutaen «jeg er så mye sykere/dårligere/nær å dø/legen har ALDRI sett noe verre/Psykologen GRÅT/sjeldnere syndrom, enn deg «vinner-status». Eller så går det på penger, reiser, og andre dokumenterbare avtrykk. Det kan også gå på «snillhet»; «Ja, nei, jeg kunne jo ikke be dere om å bake til konfirmasjonen, dere er jo så opptatt, så jeg bakte alle 28 kakene selv jeg, vil jo ikke være til bry».

Det som skjer når vi er oppvokst i «besunnelige» omgivelser for så å møte miljø etter miljø etter miljø oppover i livet, som er basert på besunnelige mekanismer, er at vi setter av en 20/40/70/90% av kapasiteten vår på å ikke «drite» oss ut. Dette dreier seg om å ikke være selvmotiverte, for da kan vi nedsnakkes som om at vi tror vi er noe, samtidig som hvis målestokken er ENTEN vinner eller taper, så må vi bruke ressursene våre på å være på «vinnersiden». Om det så betyr at vi må lyve så det renner av oss om hvor lite vi ønsker oss kvaliteter, ressurser, gjenstander eller samspill, som vi er dypt misunnelige på…

Så kommer det faktisk et POENG: Hvorfor skal vi bry oss om besunnelsen når det ser ut som om alle er hektet i den, i større eller mindre grad, allikevel? Kort forklart består vi av en «uendelig» mengde av atomer, bundet sammen av sterke atomære bindinger, som skaper en kropp, en «bio-bodysuit». Alle gener, erfaringer, innlæringer, mønstre, «sannheter», følelser og antatte «sammenhenger», er med på å skape sinn, ånd og et energifelt (en aura) som sender ut et sett med frekvenser. Tenk deg i kjemien. En kjemiker kan identifisere et grunnstoff på bakgrunn av den frekvensen dette stoffet har. Vi kan også både skape og identifisere «virkelighet» på bakgrunn av den frekvensen vi vibrerer i. Dette kalles «law of attraction». Hver gang vi mister motet, forkaster en idé eller ikke tørr å kaste oss ut i noe som motiverer oss, er det ofte på grunn av besunnelses-frykt. I underbevisstheten vår befinner det seg en saus, en sump av druknede muligheter, som vi har latt være å sette ut i livet. Denne sumpen kan være massiv og nesten ugjennomtrengelig. Tenk om jeg ønsker meg et slott i Frankrike. De finnes! Men, så ligger det en telefonkatalog-stor fil i «dump-sausen» min om at «jeg trenger ikke slike ting», «mennesker som bare ønsker seg penger og dyre ting er overfladiske», «tenk deg alt vedlikeholdet», «jeg lar meg ikke blende av slikt, og det gjør ingen i mine omgivelser heller». Da kan ikke jeg skape en slik virkelighet, uten å være sårbar for å bli anklaget for å være materialistisk, overfladisk og pengegrisk. I så fall må jeg skape det med store personlige «tap», utbrenthet, utmattelse, dårlig samvittighet for relasjoner jeg ikke har tatt meg av osv. For ingen blir misunnelig på en som ble en «taper» på vei til sin drøm. Da sier vi «ja, ja, så kan du sitte der helt alene, og venneløs, på dette hersens slottet ditt da…». Hvem beundrer vel noe slikt? Jo mer du fornekter hva du faktisk drømmer om og «I HVERTFALL ALDRI VIL HA» eller «I HVERFALL ALDRI ER MISUNNELIG PÅ» Jo mer lagrer du en sump-fil om at dette skal du ikke erfare i ditt liv. Så later vi som om det ikke bryr oss, vi hever oss over det, det bryr ikke meg, det kan være det samme, og EGENTLIG mener vi det jo IKKE. Jo mer sump du lager, gjør det vanskeligere for deg å skape sannhet av livsløgnen. Underbevisstheten hører og registrerer alt vi sier, tenker og fornekter.

Grunnen til at mange finner seg selv, sine ressurser og sin originalitet gjennom personlig utvikling og spiritualitet, er fordi vi her søker å dykke ned i dump-saus sumpen vår, og ta ut det vi ikke lenger vil være begrenset av. Akashaskolen har teknikker som har vært brukt i både tiår og årtusener, som gjør dette til en reise mot selvstendighet og egenverd. Ikke et dypdykk i egne traumer. Hvis jeg hele tiden mangler de siste numrene i «telefonnummeret til drømmen min», er sjansen svært stor, for at jeg finner disse numrene i «sumpen» min.

Men, det er ikke hokus pokus, det er ikke «bare å», det hele begynner med en indre lengsel etter å føle seg hel, uten konstant tilstrømning fra den ytre verden. Og at vi våger å ta denne lengselen på dypt alvor. Da må vi finne ut hva vi selv besunner, slik at vi ikke hopper bukk over det som hindrer oss, for å bli «flinke» til å identifisere andres besunnelser. Det er skyggen i alt selvutviklingsarbeid. Vi blir ikke fri, før vi frir oss fra vårt «onde», forlater våre «besunnelses-synder» og med det forlater andres valutaer om vinner og taper. Da kan sekunders tanker bli til store erfaringer.

«Do great things, while they`re still small»!

Siden «besunnelse» nærmest ikke er til å komme unna i våre menneskelige liv, har vi heller ikke lært å håndtere det. Hvem skulle vært våre læremestere? All begynnelse kan virke uoverkommelig, det kan gå mot vår sosiale indoktrinering, det kan være «usant» at jeg kan, er smart nok, eller sterk nok; se, jeg er jo blakk, «stygg», «mislykket» etc, og strever som en tulling med å skjule det… Dessuten vet jeg ikke hvordan jeg skal angripe det; derfor vil jeg ikke avsløre min indre sump…

På Akashaskolens Introkurs vil du lære selve grunnstrukturen i selvoppbygging og celleoppbygging. Enkle, logiske redskap til å utvikle et bedre forhold til deg selv. Vi trenger å «forstå» psykologiske, energetiske, logiske og elementære sammenhenger for å komme gjennom våre etablerte forsvarsverk. Og med det, skape en plattform solid nok til å bygge et videre liv med mindre besunnelse, og flere originale muligheter og gleder.

2017-08-04T01:06:31+00:00